Sannheten om matlaging: Hva som faktisk fungerer – og hva du bør slutte med
Vi avslører de vanligste mytene om matlaging og forklarer hva som virkelig gjelder på kjøkkenet
Hverdagens matlaging er ofte basert på tips vi har fått av foreldre, besteforeldre eller venner – små «sannheter» som blir gjentatt igjen og igjen. Men mange av disse rådene viser seg å være matmyter – og flere av dem kan faktisk ødelegge smak, føre til unødvendig arbeid, eller til og med gå utover matsikkerheten.
I denne artikkelen avslører vi 15 av de mest utbredte matmytene og gir deg vitenskapelig forklarte svar på hva som egentlig fungerer på kjøkkenet. Lær hva som gjelder når du lager kjøtt, pasta, egg, grønnsaker og belgfrukter – og få en enklere og bedre matlagingsopplevelse.
Myte: Bruning av kjøtt "lukker porene" og holder kjøttet saftig
Mange tror at man må steke kjøtt hardt i starten for å "forsegle" kjøttet og holde på saftene. Dette stemmer ikke. Bruning gjennom høy varme gir flott smak og farge, men hindrer ikke væsketap – faktisk kan det presse mer væske ut.
Vil du ha saftig kjøtt?
- Stek til riktig kjernetemperatur
- La kjøttet hvile etter steking
- Bruk gjerne et kjøtt-termometer
Myte: Pasta må skylles etter koking for å unngå klumping
Dette er kun sant i spesifikke tilfeller. For vanlig varm pastarett, bør du aldri skylle pastaen, fordi stivelsen på overflaten hjelper sausen med å klebe seg bedre til pastaen.
Unntak: Til pastasalater, hvor pastaen skal bli kald og løs, kan skylling med kaldt vann være nyttig.
Myte: Salt får vann til å koke raskere
En vanlig antakelse, men faktisk øker salt kokepunktet, og dermed tar det lenger tid før vannet koker. Men forskjellen er så liten at det ikke har praktisk betydning.
Salt i kokevannet brukes hovedsakelig for å tilføre smak, spesielt til pasta, poteter og grønnsaker.
Myte: Når kylling er hvit, er den ferdig
Fargen på kjøttet er ikke en pålitelig indikator på om det er ferdig. Kylling kan være hvit på utsiden, men fortsatt rå inni. På samme måte kan kylling som er rosa nær beinet være fullt gjennomstekt.
Det eneste sikre er:
- Mål kjernetemperaturen
- Kylling er trygt å spise når den når minst 74 °C
Myte: Rødt kjøtt må være gjennomstekt for å være trygt
Ikke nødvendigvis. Hele kjøttstykker som biff og entrecôte er sterile på innsiden, så lenge overflaten er godt stekt, kan kjøttet trygt være rosa eller rødt i midten.
Men for kvernet kjøtt (som i burgere), må hele produktet være gjennomstekt, fordi bakterier kan ha blitt blandet inn. Anbefalt kjernetemperatur: minst 71 °C
Myte: Egg må alltid oppbevares i kjøleskap
I Norge anbefales det å oppbevare egg i kjøleskap for å hindre bakterievekst og forlenge holdbarheten. I mange andre land vaskes ikke eggene, og da beholder de sitt naturlige beskyttende lag og kan stå i romtemperatur.
Hos oss gjelder:
- Kjøleskap er best for lang holdbarhet og matsikkerhet
Myte: Opptint kjøtt kan ikke fryses igjen
Dette er en utbredt misforståelse. Det er trygt å fryse opptint kjøtt på nytt, så lenge:
- Kjøttet har vært tint i kjøleskap
- Det ikke har stått lenge i romtemperatur
Kvaliteten kan svekkes litt, men det er helt trygt å spise.
Myte: Alkohol fordamper helt under matlaging
Nei, det stemmer ikke. Alkoholinnholdet reduseres under koking, men en viss mengde blir alltid igjen, med mindre du koker maten i flere timer.
Eksempler:
- Flambering: opptil 75 % alkohol gjenstår
- 15 min koking: ca. 40 % igjen
- 2 timer: ca. 5 % igjen
For personer som unngår alkohol, bruk heller sitronsaft, epleeddik eller kraft som alternativ.
Myte: Svin må være helt grått gjennomstekt
Tidligere ble svin alltid gjennomstekt av frykt for trikiner. I dag er dette nesten ikke et problem i Europa, og svinekjøtt er trygt når det:
- når en kjernetemperatur på 63 °C
- får hvile i 3 minutter
Kjøttet kan være lett rosa, og fortsatt helt trygt – og mye saftigere.
Myte: Belgfrukter må alltid bløtlegges før koking
Bløtlegging gjør koketiden kortere og gjør belgfrukter lettere å fordøye. Men det er ikke et krav. Du kan koke bønner, kikerter og linser uten bløtlegging, spesielt hvis du bruker trykkoker.
Ulempe: lengre koketid. Fordel: mer fleksibilitet.
Myte: Mikrobølgeovn ødelegger næringsstoffer
Faktisk er mikrobølgeovn en av de beste metodene for å bevare vitaminer, spesielt vannløselige som vitamin C. Den koker maten raskt og med lite vann, noe som reduserer næringstap.
Grønnsaker som brokkoli og spinat beholder mer næringsstoffer i mikrobølgeovn enn ved tradisjonell koking.
Myte: Olje i pastavannet hindrer pastaen i å klebe
Oljen legger seg på vannoverflaten og gjør lite for å påvirke om pastaen kleber. Faktisk kan det føre til at sausen ikke fester seg godt til pastaen.
Det beste trikset:
- Rør godt de første minuttene
- Ikke la pastaen stå uten saus etter koking
Myte: Frossen fisk må tines før tilberedning
Ikke nødvendigvis. Du kan gjerne koke eller steke fisk direkte fra frossen tilstand – bare øk koketiden med 30–50 %.
For tykke fileter, som laks, gir langsom opptining i kjøleskap jevnere resultat og bedre konsistens.
Myte: Kjøtt bør stå i romtemperatur før steking
Mange mener at kjøttet må stå ute før steking for jevnere tilberedning. Men for de fleste stykker er forskjellen minimal.
Det viktigste er:
- God varmekontroll
- Riktig steketid
- Hvile etter steking
Myte: Sopp må ikke skylles i vann
Det sies at sopp blir vassen av vann, men om du skylder dem raskt og tørker godt, vil de ikke absorbere vann i særlig grad. Å tørke sopp med kjøkkenpapir fjerner ofte ikke all jord eller sand.
Så ja – det er helt greit å vaske sopp, så lenge du tørker dem med én gang.
Matlaging med fakta – ikke med gamle vaner
Mange av oss følger vaner i kjøkkenet som ikke lenger har rot i virkeligheten. Ved å forstå hva som faktisk fungerer, kan vi:
- forbedre smaken på maten,
- spare tid og krefter,
- lage tryggere og mer næringsrik mat.
Neste gang du blir fortalt at du må salte vann for å få det til å koke raskere, eller at svin må være grått hele veien gjennom, tenk deg om – og stol heller på kunnskapen.
Mat smaker bedre når du lager den med innsikt.