Bærekraftig matlaging starter med grønnsakene
Slik bruker du hele grønnsaken – fra rot til topp – og unngår matsvinn
Nullavfallsmat er mer enn en trend – det er en livsstil som kombinerer omtanke for miljøet, økonomisk sans og kulinarisk kreativitet. Hver dag kaster vi deler av grønnsaker som faktisk er fullt spiselige og fulle av smak, næring og potensial. Med enkle grep kan vi bruke hver del av grønnsakene og redusere matsvinn hjemme på kjøkkenet.
Enten det er stilker, blader, skrell eller røtter – disse delene har mange bruksområder, fra buljong til sprø snacks. I denne artikkelen får du inspirasjon og konkrete tips til hvordan du kan bruke grønnsakene dine smartere og lage smakfull mat samtidig som du redder maten.
Lag grønnsakskraft av rester
Samle skrell og avkapp fra løk, gulrot, purre, soppstilker, urtestilker og andre grønnsaker i en pose i fryseren. Når du har nok, koker du alt opp med vann, hvitløk, pepper, laurbærblad og gjerne litt salt.
Dette gir en rik grønnsakskraft som kan brukes i supper, risotto, sauser og gryter. Det er en enkel måte å få mer smak ut av grønnsakene dine, og du slipper å bruke buljongterninger med kunstige tilsetninger.
Bruk gulrotgress og rødbeteblader
De grønne toppene på gulrøtter og rødbeter er fulle av vitaminer og fiber. Gulrotgress har en mild urtesmak og egner seg godt i pesto, salater og som garnityr.
Rødbeteblader minner om mangold og kan stekes, dampes eller brukes i pai, omelett eller supper. De er næringsrike og gir en ny dimensjon til hverdagsmaten.
Stilken på brokkoli og blader fra blomkål
Stilkene på brokkoli er milde og søte i smaken når de skrelles. De kan rives til råkost, stekes eller brukes i supper og wok.
Blomkålblader, som ofte kastes, kan bakes i ovnen med litt olje og krydder til de blir sprø og smakfulle chips, eller kokes og brukes i gryteretter.
Lag chips av potetskrell
Vask potetene godt før du skreller dem, og bruk skrellene til å lage hjemmelagde chips. Vend dem i litt olje, salt og krydder, og stek dem i ovnen eller Air-Fryer.
Potetskrell er rike på fiber og kalium, og gjør seg utmerket som en sunnere snacks eller som tilbehør til supper og burgere.
Urtestilker er fulle av smak
Ikke kast stilkene fra persille, dill, koriander eller basilikum – de inneholder masse smak. Finhakk dem og bruk i dressinger, gryter eller supper.
Du kan også lage en grønn olje ved å blande urtestilker med olje og sitron, perfekt til stekt grønnsaker eller som topping til salater.
Sylt eller fermenter grønnsaksrester
Gulrotskrell, reddikrester og agurkender kan syltes i eddik med litt sukker og krydder til en rask pickles. Det gir deg et syrlig og sprøtt tilbehør til måltider.
Fermentering er også en fin måte å bruke rester på – bland grønnsakene med salt og vann, og la dem stå i romtemperatur noen dager. Resultatet er probiotiske grønnsaker som styrker fordøyelsen og gir ekstra smak.
Pesto med reddikblader eller kålrotblader
Bladene fra reddik og kålrot har en lett pepperaktig smak og egner seg perfekt til hjemmelaget pesto. Tilsett olivenolje, hvitløk, sitron og nøtter eller frø, og du har en smakfull og grønn saus.
Denne pestoen passer utmerket til pasta, smørbrød, bakte grønnsaker eller som dip – og redder grønne blader fra søpla.
Bruk overmoden frukt og grønnsaksmasse i baking
Overmodne bananer, epler og pærer kan brukes i bakverk som muffins, pannekaker eller bananbrød. De gir sødme og fuktighet uten behov for raffinert sukker.
Grønnsaksmassen som blir igjen etter pressing av juice – som gulrot- eller rødbetemasse – kan brukes i brød, grønnsaksboller eller kaker, og bidrar med fiber og næringsstoffer.
Lag kraft med maiskolber og soppstilker
Etter å ha skåret av maiskornene, kan du koke kolbene i vann for å lage en søt og fyldig base til supper og stuinger.
Soppstilker, spesielt fra sjampinjong og shiitake, har mye umami og kan kokes eller stekes for å gi dybde til sauser, risretter og grønnsakspålegg.
Stek stilker fra grønnkål og bladbete
Stilkene fra grønnkål og bladbete har god tekstur og blir sprø og smakfulle når de stekes med litt olje og hvitløk. De er fine i wok, gryter, risretter og som fyll i grønnsakspaier.
Du kan også sylte dem, koke dem eller bruke dem som et fiberrikt innslag i grønnsaksblandinger.
Bruk sitrusskall som naturlig smakstilsetning
Skall fra sitron, lime og appelsin inneholder eteriske oljer med sterk aroma. Riv skallet og bruk det i bakverk, marinader, dressinger og desserter.
Du kan også tørke skallet og bruke det som krydder, eller legge det i olje eller eddik for å lage smakssatte basisvarer til kjøkkenet.
Grønne deler av purre – ikke kast dem
De mørkegrønne delene av purre er smakfulle, men ofte oversett. Rens og hakk dem godt, og bruk dem i supper, risotto, frittata eller som base i gryteretter.
De tilfører en mild løksmak og gjør retten både billigere og mer bærekraftig.
Smoothies med slappe blader og fruktrester
Når spinat, salat eller grønnkål begynner å visne, kan de fortsatt brukes i smoothies. Bland med frukt som banan eller bær, og du har en næringsrik og avfallsfri drikk.
Du kan også bruke epleskall, sitrusbiter (uten kjerner) og ananasrester – perfekt for å redusere matsvinn på en smakfull måte.
Grønnsakschips av skrell og stilker
Skrell fra rødbete, søtpotet, gulrot og squash kan lages om til sunne og fargerike chips. Skjær dem tynt, krydre og stek dem i ovnen til de er sprø.
Chipsene passer til snacks, som garnityr eller som et knasende element i salater og supper.
Kompostér det som ikke kan spises
Noen rester kan ikke spises – som løkskall, avokadosteiner eller sitronfrø – men kan fortsatt komme til nytte. Ved å kompostere dem kan du lage næringsrik jord til hagen eller balkongplantene dine.
Mange byer har i dag egne ordninger for matavfall, eller du kan lage en hjemmekompost med bokashi eller markkompost.
En ny måte å tenke mat på – fra rot til topp
Nullavfallsmat handler ikke om å være perfekt, men om å være bevisst. Ved å bruke hele grønnsaken viser du respekt for maten og ressursene, samtidig som du reduserer avfall og sparer penger.
Neste gang du står på kjøkkenet, spør deg selv: “Kan jeg bruke dette til noe?” Svaret er ofte ja – og slik starter reisen mot en smartere, grønnere og mer smakfull måte å lage mat på.